Ferie med komplikasjoner

Dette blir siste skriverier i bloggen for denne gang.  Dette har gått fra en flott ferie til å bli et ufrivillig opphold på ubestemt tid her borte.  Inge var uheldig og falt på sykkelen da han og Terje var ute og syklet.  Det endte med ambulanse til sykehus i Las Vegas.  Alt går bra nå bare så det er sagt da :-)

Terje ringte oss når han kom til et område med mobildekning.  Ulykken skjedde selvfølgelig i et område uten dekning... og Kim og jeg kjørte av gårde.  Da vi var nesten framme så vi blinkende lys og masse styr.  Heldigvis hadde noen forbipasserende ringt etter ambulanse og noen andre hadde fått Inge inn i sin bil slik at han ikke satt ute i varmen.  Tusen takk til alle som hjalp til i denne forbindelse! Fy søren så mange snille hjelpsomme mennesker det tross alt finnes i denne verden :-)  Vi er utrolig takknemlige!

Det kunne også gått mye verre.  Han ble reddet av hjelmen.  Den ble helt knust og han hadde en skikkelig god hjelm.  Nå er den helt knust...I tillegg falt han i Rattlesnake Hill, og ja plassen har fått sitt navn av en grunn...

Veldig kjekke folk også i ambulansetjenesten.  Så hyggelige og forståelsesfulle for norske som ikke er så bevandret i medisinsk teknologi og begreper på engelsk.  Vi ble tatt med til et Trauma center og det ble konstatert brudd på lårhals og en mindre blødning i hjernen.  I går ble hofteleddet skiftet og han er innlagt på intensiven på sykehuset.  Der får han veldig god oppfølging og de overvåker blødningen i hjernen.  Den er under kontroll og ser ut til å lege seg selv.  Inge er ved godt mot og har vært oppe og gått og alt har gått problemfritt alt tatt i betraktning :-)

Det er et styr uten like med papirer, forsikring og sånn på amerikanske sykehus!  Vi får heldigvis god hjelp av Gjensidige hvor vi har vår forsikring.  Takk og lov for god forsikring sier jeg bare!!!  Nå aner vi ikke hva tid vi kan reise hjem.  Det er ikke bare, bare med mange timer i fly etter en stor operasjon...  Det blir opp til legene hva tid vi får klarsignal og heldigvis ordner Gjensidige med nye billetter og sånn.  Helt sikkert er det at vi ikke kommer hjem som planlagt i neste uke, og vi må nok fly fra Las Vegas og ikke Los Angeles.  I tillegg må vi ha assistanse på flyplassene. Det er jeg forsåvidt bare glad for...

Sist men absolutt ikke minst, en kjempestor takk til Kim og Terje for all hjelp nå.  Vet jammen ikke hva vi skulle gjort uten dem.  Stakkars turister som opplever lignende når de bor på hotell i et ukjent land.  Vi får bo hos Kim og Terje så lenge det er nødvendig, de hjelper med å finne ut av alt, hjelper med kjøring når det trenges osv.  Når dette skjedde kunne vi ikke vært mer heldige med den hjelpen og støtten vi har fått fra dem!  De ordner også med alt i sitt eget hus slik at det skal bli enkelt for Inge å komme seg rundt m.m.  Det er også ordnet sånn at ikke hundene ved et uhell skumper borti Inge.  Vi kan ikke få takket dem nok.  Også takk til Kim sin venninne Deborah og ektefellen Mike.  Han er lege og har sendt viktige spørsmål vi må stille sykehuset før utskrivning.  Igjen, det er veldig mange snille, hjelpsomme folk her :-)

Jeg må nok innrømme at dette har tatt på for oss begge.  Selv hater jeg å kjøre i Las Vegas, men nå er det ikke noe valg.  Samtidig er jeg glad for at vi har gjort det noen ganger før sånn at jeg finner fram selv om bilens GPS har sviktet av og til.  Så takk for meg for denne gang, nå er det fullt fokus på Inge sin rehabilitering og så komme oss hjem.  Vi har det veldig fint, men hjemme er tross alt best når slike ting skjer.  Jeg har truet med å synge "I want to go home" av Johnny Cash hvis dette drar ut... Tenker at vi kommer oss fort hjem hvis jeg må gjøre alvor av den trusselen, he, he, he... ;-)

 

Graduation

 Vi har hatt en rolig uke hos Kim og Terje i Logandale.  Slappet av og hjulpet litt til med forberedelsene til Kasper sin Graduation.  Temperaturen har ligget rundt 40 grader i skyggen så det har ikke blitt noen turer.  Altfor varmt for oss kaldblodige nordmenn ;-)  Inge og Terje har syklet noe grytidlig om morgenen.  Det er kun da det er mulig med noen fysiske anstrengelser.  Hovedformålet med turen vår denne gang var Kasper sin Graduation, og endelig var dagen kommet.

Her borte er det tydeligvis en veldig stor ting.  Veldig uvant for oss.  I går var selve seremonien.  Den startet med en parade av biler og andre kjøretøy med ungdommene i.  Denne gikk fra sentrum av byen til skolen.  Kasper ble kjørt av Terje i onkel Paul sin gamle "VW The Thing".  Eldgammel, men funker fortsatt og Kim og Terje har arvet den.

The Graduates har på seg kapper og hatter.  De båndene de hadde rundt halsen hadde også betydning uten at jeg har fått med meg alt om dem.  Kim er lærer på skolen og alle lærerne hadde på seg kapper osv.  Etter paraden var det utdeling av diplom og en seremoni inne i gymsalen.  Mye folk og stor stas.  

So far, so good.  Etter dette var det hjem til Kim og Terje hvor vi skulle ha pulled pork.  Det gikk ikke bra... Middagen var ikke blitt ferdig etter 10!!! timer ... Etter mye om og men endte vi opp på Los Lupes i Mesquite.  Jeg skulle kjøre en av gjestene til hotellet hennes først for å hente noe, men vi havnet i trafikkkaos etter en stygg ulykke på motorveien på tilbakeveien.  Vi kom til restauranten ca kl 09:00 og de stengte da.  Men, heldigvis er servicen veldig god her og de holdt åpent for oss!  Tror aldri vi hadde opplevd det hjemme ;-)Koselig kveld før det bar tilbake igjen og mer forberedelser til party i dag.

Det har vært party her i hele formiddag.  Ikke mange jeg kjente, men veldig mange hyggelige mennesker.  Vi har vært flere norske så det har gått i både engelsk og norsk i dag.  Vi har hatt buffet med nok mat til å fore et helt kompani ;-)  Jeg har ikke fått spurt gjestene om det er greit at jeg har brukt bilder av dem derfor får det holde med bilder av dem jeg har spurt samt av maten...

Alltid kjekt å treffe gamle kjente/familiemedlemmer her samt bli kjent med nye mennesker.  Også veldig interessant med noen diskusjoner innimellom.  Denne bloggen kommer aldri til å ha noe politisk innhold så jeg lar det bli med det ;-)

Arizona

 Vi forlot Palm Springs i grevens tid og satte kursen mot Arizona.  Første stopp var Montezuma Castle National Monument.  Det er et byggverk ca 1000 år gammelt bygget av indianere.  Det ble fraflyttet i ca år 1400 av ukjente grunner.  Mange teorier om hvorfor, men alle var hypoteser.  Jeg forstår godt hvorfor de bodde der i mange hundre år i alle fall.  Dette byggverket er oppe i en fjellside og innbyggerne har hatt god oversikt nedover i dalen og der var det også tilgang til vann.  Helt utrolig hva de har fått til uten maskiner og lignende!  

Det tok ca 5,5 timer å kjøre fra Palm Springs så vi kjørte rett til hotellet etter Montezuma.  Vinden har vært veldig sterk her i det siste, om enn ikke så sterk som lenger øst hvor mange har omkommet i tornadoer.  Uansett, det fristet ikke med basseng så vi kjørte til en Black Bear Diner.  Inge prøvde seg med noe nytt: vaffel og kylling... ble servert med sirup, egg og smør.  Ingen kommentar fra meg her, jeg koste meg med en salat... ;-)

I dag var det nok et indiansk nasjonalmonument: Tuzigoot.  Her kunne vi gå rundt i ruinene og studere litt nøyere.  Riktignok var dette ikke innhugget i en fjellside, men på en topp.  Men, det samme gikk igjen her.  Innbyggerne hadde god oversikt over alle som måtte nærme seg, og det var lett tilgang til vann.  Kjekt å se.

Det er ikke så varmt her som bildet kan gi inntrykk av.  Ca 20-25 grader og nokså mye vind også i dag, men ikke så mye som i går.  De har tilrettelagt godt og det var en steinlagt sti rundt på hele monumentet.  Men, så var det også advarselskilt med klapperslange på og beskjed om at man ikke hadde lov til å gå utenfor stien.  Fristet da ikke...

Uskyldige små øgler kreler det av i alle fall.  De fyker over stien i en utrolig fart!  Klapperslanger så vi heldigvis ingenting til ;-)

Her er Inge inne i et av husene som er delvis restaurert.  Godt og kjølig om sommeren.  Vi kom her rett etter at det hadde åpnet for dagen så vi hadde anlegget nesten helt for oss selv.  Herlig og stille!  Neste post på programmet var Verde Canyon Railroad og det lå bare ca 5 minutt fra Tuzigoot.  Praktisk!

Det er en nesten 4 timers lang togtur gjennom Verde Canyon.  Nydelig natur og god plass på toget.  Utrolig langt til å være turisttog synes jeg. Vi satt i bakerste vogn og hadde god oversikt :-)  Kjekt, men tok litt lang tid.  Måtte møte opp 2 timer før og så 4 timer i toget.  Da var det godt å bevege seg litt når vi kom tilbake!  I morgen blir det nok en lang kjøretur.  Da blir det Logandale, Nevada, for å besøke Kim, Terje og Kasper og ikke minst Oso og Minnie :-)

Opp i høyden

 Det hender jeg angrer på ting jeg bestiller når jeg sitter foran min PC hjemme og planlegger turene til USA.  Akkurat det gjorde jeg når jeg kom til Palm Springs Aerial Tramway og så opp på fjellet.  Det er ca 1800 meter opp fra der vi går inn på gondolen og til endestasjonen på toppen av fjellet.  Det så kjempeskummelt ut!!!  Når de i tillegg hadde satt opp dette skiltet sank motet ennå mer:

Vel, jeg kom fram til at når andre kan så kan jeg også.  I tillegg har de hatt banen opp til fjellet i over 60 år så det går sikkert bra.  Og det gjorde det selvfølgelig :-)  Høydeskrekken min er nå så og si kurert ;-)  Jeg turte til og med å se både opp og ned på den ca 10 minutter lange turen.  På veien ned var det allsang, det hadde jeg ikke gjort regning med... Men, god musikk (Mamma Mia, You`r the one that I want og Sweet Caroline) og god stemning så gikk turen nedover igjen veldig fort.  Har en sterk mistanke om at det er nettopp derfor de gjør dette, slik at folk glemmer hvor de er ;-)  Det er også mye lyd i folk hver gang gondolen passer et tårn og gynger litt frem og tilbake, det er visst en ting man gjør her...

Klapperslanger traff vi ikke på, men mange andre småkryp og ikke minst fugler og ekorn.  Det var tydelig at dette var et område hvor man ikke matet dyrene for de sprang vekk så fort det kom mennesker.  Nydelig natur! Området vi gikk i ligger på ca 2600 meter og luften er tynn så det er mye tyngre å gå her enn hjemme.  Vi tok to hiking trails så det ble noen kilometer, men veldig kjekt.  Temperaturen var ca 12 grader, men med strålende sol så det var som å gå tur på en fin vårdag hjemme :-) Vi hoppet rett i bassenget når vi kom tilbake til hotellet.  Livet er herlig!  Her kommer noen bilder fra dagens eventyr:

Ut på tur igjen :-)

 Ikke før var vi hjemme fra familieturen til Skåpet før vi satte oss på flyet til USA.  Denne gang er det først en liten tur rundt i California og Arizona før vi setter kursen mot Logandale Nevada.  Der er det graduation for Kasper om en ukes tid og det blir besøk både fra Terje sin familie i Norge og flere fra Kim sin familie her.  

Vi var litt spent på om det var endringer i immigrasjon og toll nå som alt skal ha blitt strengere.  Kan ikke si at vi merket noe som helst til det.  Å søke om ESTA var akkurat likt som det alltid har vært og vi kom gjennom immigrasjon og toll på ca 1 time, altså helt som vanlig.  Veldig hyggelig betjent i immigrasjonen og to spørsmål så var det "welcome and have a nice trip". 

Flyturen gikk knirkefritt.  Sov ikke noe, men fikk slappet godt av og sett to filmer.  Heldigvis hadde jeg med strikketøy!  Det anbefales virkelig når man skal ut på en langtur med fly.  Fra København til Los Angeles tok det litt over 11 timer og da var det godt å ha noe å holde på med :-)  Jeg kom godt igang med grytekluter etter oppskriften "Ton i Ton grytekluter" fra https://monsteridyll.no/ .  Veldig kjekk oppskrift og perfekt arbeid til en flytur som dette.  Så får vi se hvem som får rosa grytekluter i gave ;-)

All bagasje kom uten problem.  Vi har bare med en stor koffert, samt sykkelen til Inge.  Siden vi skal rundt i solen her, med mange timer i varm bil kunne vi ikke ha med mat og sånn denne gang.  Tror aldri vi har reist med så lite bagasje!  

Fra flyplassen tok vi shuttle til hotellet.  Det er ikke tilrådelig (etter min mening i alle fall) å sette seg i en bil og kjøre etter en så lang flytur med minimalt med 

søvn.  Derfor pleier jeg alltid å bestille hotell ved flyplassen til første natten.  Erfaringsmessig sover vi som steiner når vi kommer fram til hotellet og denne gang var intet unntak.  I seng til ca 20:00.  Husker ikke mer før jeg våknet uthvilt kl 02:00...  Fant ut at det var altfor tidlig og klarte heldigvis å sovne igjen!  Våknet igjen litt før 07:00, altså helt perfekt!

Det gir en utrolig god start på ferien når vi får sovet godt med en gang.  Å sette seg i en "ny" bil for å kjøre ut i trafikken i Los Angeles  krever at man er våken og uthvilt...  Siden Inge har med sykkel var vi avhengig av å få en forholdsvis stor bil, og det fikk vi :-)  Da var det bare å koble til telefonen og legge inn ruten til Joshua Tree National park som er første stopp på vår lille rundtur i California og Arizona.  Bildet til høyre her viser hvordan det ser ut når vi kjører gjennom en av trafikkmaskinene i Los Angeles.  Det går helt fint, men jeg er glad jeg har kjørt her før.  Nå er det ikke så skremmende som det var de første gangene.  Forholdsvis mye trafikk, men vi kom oss fram uten problem.  Joshua Tree National Park var helt OK.  Ikke det helt store, men, men vi begynner å bli litt utskjemt med nasjonalparker her borte...  Det var i alle fall mye Joshua trær her og veldig mye stein he, he, he ...

Hotellet vi bor på er i Palm Springs.  Her er det godt og varmt :-)  Bassenget er testet og vi har fått kjøpt inn vann og mat til å ha på hotellene.  Det er så dyrt å spise ute så vi har enkel mat med oss.  I morgen skal vi dessuten på hiking i fjellet her og da er det "trailmix" og vann vi har med oss.  Vi skal opp i ca 2600 meters høyde og der er det bare 10-12 grader så det blir som å gå hjemme tenker jeg ;-)

Home sweet home (snart...)

 Etter en "liten" dagstur til Grand Canyon ble også lørdag en flott dag.  Stacey og Finn Olav laget brunch og det smakte helt nydelig! God amerikansk frokost 😃 Stacey og Finn Olav reiste hjem etterpå, Inge og Terje reiste på ishockeykamp i Las Vegas og Kim, Karen, Trish og meg selv reiste til Tuachan for å se en forestilling med julefortellingen.  Kasper måtte på jobb. Jeg tror vi trygt kan slå fast at vi damene hadde det kjekkest!  

Jeg har ikke spurt damene om lov til å legge ut så derfor er ansiktene sladdet...  Det var fantastisk fint i Tuachan, mye lys og skikkelig julestemning.  De andre diskuterte endel politikk i bilen på vei opp.  Nå er denne bloggen med vilje helt uten politiske meninger og det har jeg tenkt at den skal forbli, men jeg må si at det er veldig kjekt å høre når reflekterte og intelligente amerikanere diskuterer.  For meg gir det veldig interessant innsikt som man absolutt ikke får når man bare leser norske aviser!  Takk for det damer 👏

I går var det siste dag for Karen og Trish her.  Kim kjørte dem til Las Vegas og jeg ble med på lasset.  Det er litt av et syn når vi kommer fra ørkenen og ser Las Vegas med alle lysene i det fjerne !  På veien hjem ble det stopp på Krispy Creme, nam, nam.  Jeg bare måtte ta bilde av dem 😉

Nå er det mandag formiddag her og vi sitter klar for avreise om et par timer.  Vi skal reise til Los Angeles i dag og så overnatte der før vi reiser videre hjem i morgen.  Vi hadde god plass i bagasjen så jeg har akkurat kommet tilbake fra en runde med last minute shopping.  

Nå har jeg også fått sett mange nye julefilmer.  Vi har sett både amerikanske og skandinaviske.  Forskjellen er merkbar...😂  For å si det mildt... 

Igjen tusen takk for denne gang, vi snakkes i mai!

Thanksgiving og Grand Canyon

 

Jeg har ikke fått spurt Thanksgiving gjestene om det er OK at jeg legger ut bilde av dem her så det blir bare bilde av litt mat...😂 Dette er de sørgelige restene av paien vi hadde til dessert 😋Den var kjempegod!  Vi hadde kirsebær, eple og sjokoladepai.  Thanksgiving er en virkelig kjekk tradisjon som jeg skulle ønske ble enda mer vanlig hjemme også.  Vi ble 10 stykker til middag og hadde kalkun og skinke med alt mulig tilbehør.  Og altså pai og is til dessert.  Veldig kjekt å treffe igjen mitt søskenbarn og hans kone.  De bor i Delaware.  I tillegg kom to av Kim sine søskenbarn på farens side samt en venninne av Kim.  

De to søskenbarna til Kim på farens side hadde aldri vært i Grand Canyon så da ble det raskt bestemt at vi skulle ta en dagstur dit.  Bilen ble fylt opp med brus, snacks og julefilmer og så satte vi avgårde grytidlig om morgenen.  

Dessverre var det mange som hadde samme ide som oss... Vi trodde at de fleste ville være på Black Friday salg, men dengang ei.  Det skulle ta ca 5 timer å kjøre til Grand Canyon, men det endte opp med å ta over 7 timer!!!  Det tok ca 2 timer på de siste kilometrene... Vel, vel, vi fikk i alle fall sett noen timer med julefilmer 🎅

Når vi endelig kom inn i selve parken var det neste problemet å finne parkeringsplass... Det endte opp med at Terje hev oss ut av bilen mens han og Inge fant en plass å parkere.

Det er bare så flott her! Dere som har vært her vet hva jeg mener, for det er umulig å få fram på bildene hvordan det faktisk er.  Været var nydelig, men veldig kaldt.  De som ikke hadde vært her før var fornøyd og mente det var "amazing", og jeg er helt enig.  Jeg sier aldri nei til en tur hit!  Etterpå var det middag i nærmeste by før vi tok en fem timers kjøretur tilbake.  Veldig kjekk tur og jeg er glad for at vi fikk med oss den 😍