Totalt antall sidevisninger

fredag 27. september 2024

Rattlesnake in Zion National Park!!!

 


Innholdet i dette innlegget blir i motsatt rekkefølge av det som er korrekt tidsmessig.  Jeg har nettopp kommet tilbake fra et par dager i St George i Utah.  En rolig og fin by av passe størrelse (som Stavanger sånn ca) og med nærhet til blant annet Zion National Park.  Vi hadde lyst til å gå en tur der og valget falt på Watchman trail.  Den fører opp til en høyde med utsikt over både nasjonalpark og nærmeste lille by, Sringdale.  Ca 5,5 km tur retur.  

Jeg er blitt spurt om hvor jeg synes det er kjekkest å gå tur, hjemme eller i USA.  Det er det vanskelig å svare på.  Ole Brumm svaret "ja takk begge deler" er nok det mest dekkende 😂 Hjemme er det utrolig vakkert, godt merkede stier og kjekt å gå.  Her er det også veldig vakkert, stort sett godt merkede stier og også kjekt å gå.  Men, her er det en god del varmere og stiene i området vi går i er tørre.  
Vi startet å gå når solen sto opp.  Da gikk vi i skygge hele tiden og godt var det.  Passe varmt til kortbukse og T-skjorte.  Zion er også så populær at det er vanskelig å finne parkeringsplass dersom du kommer etter 8 om morgenen... Nå har vi kjøpt årskort til nasjonalparkene i USA så nå kan vi gå innom så mange vi vil både på denne turen og de neste vi har planlagt uten å tenke på betalingen. Veldig greit!  Det koster USD 35,- for en park, og USD 80,- for årskort så vi sparer det inn bare på denne turen nå i september/oktober 😃


Litt flere bilder fra stien, så får dere se litt selv hvordan det ser ut i forhold til de forskjellige stiene som er hjemme.  Det er glattere enn det ser ut til på bildene.  Det er tynn fin sand oppå sandstein mange plasser noe som gjør det vanskelig å få godt grep enkelte plasser.  Sanden er også veldig jernholdig, derav den røde fargen så nå har mine fine hvite joggesko endret farge til lys oransje 😂  Det blir nok en runde i vaskemaskinen når vi kommer hjem tenker jeg...






Vi traff også på en klapperslange på toppen av stien!!!  Det var et par andre som sto og tok bilder og tydeligvis så på et eller annet som ga beskjed at det var en klapperslange der.  Jeg trodde bare de tullet, men joda jammen var det inne en der.  Et sjelden syn, og jeg hadde i alle fall ikke trodd at jeg skulle se en her hvor det er så mye folk.  Så feil kan man ta...Vi klarte å ta et par bilder mens den krøp inn i busken og i skjul for oss.  Bildene er ikke så veldig gode, men vi hadde ikke så lyst til å gå nærmere heller...😅





Bortsett fra denne her var det en flott tur og vi klarte den på under normert tid!  Det skjer ikke ofte, men jeg tror de tidene de setter opp her borte er "snillere" enn de som står på turene hjemme...For første gang var det heller ingen som gikk forbi oss, det var vi som gikk forbi noen 😉  Flott natur uansett, og jeg forstår godt hvorfor dette er en av de mest populære nasjonalparkene i USA!  Tar med et par bilder til bare fordi jeg synes det er så fint her...


Vi var tilbake på hotellet til lunsjtider og da var det bare å hoppe i bassenget og nyte sol og varme.  Det går fint an å holde ut nærmere 40 varmegrader når man har tilgang til basseng.  På den tiden av dagen er det heller nesten aldri andre i bassenget så det er skikkelig luksus!
Også denne gang falt valget på Best Western Coral Hills i St George.  Det er stille og rolig selv om det ligger midt i byen, rent og fint og hyggelige ansatte.  Store rom.  Det er nok ikke siste gang vi er her tenker jeg 😉

 

Dagen før kjørte vi opp til en høyde rett over hotellet.  Fant ut at det var en park der hvor det skulle være flott å gå ved solnedgang.  Turistbrosjyrene hadde helt rett.  Plassen heter Pioneer Park og hadde utsikt over hele St George og helt til Zion National Park.  
Utah ligger en time foran Nevada så solen  gikk ned allerede 19:30 Nevada time.  Det er ca 12 timer sol og 12 timer mørkt på denne tiden av året.  Det skal være veldig varmt til over helgen så er det meningen at det skal kjøle seg ned igjen til ordinære temperaturer på 30-35 grader.  Da kan vi til og med sitte ute og sole oss litt.  Alltid godt med litt D-vitaminer 😂












Terje har en BMW convertible.  Veldig passende på denne plassen hvor den faktisk kan brukes med taket nede store deler av året.  Han tok oss med på en kjøretur rundt her.  Det var herlig i varmen!  For de av dere som har vært her før: vi kjørte til Echo Bay og tilbake igjen.  Det ser ut til at vannstanden i Lake Mead nå er høyere enn den har vært de siste årene, noe som er veldig bra.  De har likevel ikke åpnet marinaen igjen og hotellet som en gang sto her er nå revet.  
Dagene går ellers med til strikking, avslapning og pass av hunder.  Det kan jeg like!  All shoppingen er unnagjort så det er bra.  Inge har fått en stygg hoste så jeg tror vi kommer til å ta det rolig her hos Kim og Terje noen dager nå 😷 Hotellet i Las Vegas som vi hadde planlagt i neste uke er avbestilt.  





søndag 22. september 2024

From Salt to Saint

Torsdag satte vi kursen mot Salt Lake City.  Vi overnattet der til fredag for å følge Terje på sykkelrittet From Salt to Saint.  Det ble en tidlig morgen.  Vi var klare ved bilen 05:15 om morgenen!  

Terje startet i første pulje kl 07:00 og satte avgårde.  Kameraten John var med på noen av etappene.  Rittet er ca 70 mil og det var beregnet sykling uten stopp, kun korte matpauser.  Vi kjørte i følgebilen sammen med Kim.  Så lenge det var lyst ble det endel venting, men det gikk overraskende greit.

De fleste syklet på lag hvor de byttet på å sykle de forskjellige etappene.  Terje var en av 12 solo syklister som skulle sykle hele løpet alene.  




Jeg fikk nå sett deler av Utah som jeg ikke har sett før.  Det er vakkert her synes jeg.  Høsten hadde gjort sitt inntog også her, men det er ganske mye varmere enn hjemme.  Riktignok er det veldig kaldt om natten så jeg hadde med både fleecegenser og dunjakke 😁Inge var med også i fjor, da var også Terje med som hjelpemannskap i følgebil.  




Inge syklet ca 10 mil i år, mens Kim og jeg holdt fortet i følgebilen og sørget for at de fikk i seg nok spise og drikke.  Det trengs ganske mye energi for å klare et slikt løp.  Noen etapper er ganske slake, men det er langt og det var nok av bakker.  




Det var mange trøtte utover ettermiddagen...  Terje holdt et jevnt bra tempo, men også han kjente det etterhvert.  Ekstra utfordrende ble det etter at solen gikk ned.  Her var det ikke gatelys og vi kjørte da rett bak Terje og kameraten for at det skulle være så trygt som mulig.  En stund etter midnatt tok kreftene dessverre slutt og Terje måtte bryte når han var litt over halveis.  Han syklet mellom 36 og 37 mil.  Knallbra jobbet spør du meg!  Sykkelen ble plassert på bilen og det var bare å kjøre hjem.  Da var vi stuptrøtte hele gjengen.  Vi delte på kjøringen, men hvor bra det var er en annen historie...  Jeg husker ikke hva tid vi var hjemme igjen, men tror det var ca 4-5 tiden om morgenen.  Det var bare å stupe i seng og mer husker jeg ikke 😂

Ikke uventet har det vært en stille og rolig dag her i dag.  Formen har vært god også for Terje.  Det er bra, da stoppet han på riktig tidspunkt tenker jeg.  



Oso er på plass og vokter hagen.  Vi er kommet godt inn i døgnrytmen her.  Tidlig i seng og tidlig opp.  Jeg var litt redd for at døgnet nesten uten søvn skulle ødelegge, men det har heldigvis godt veldig fint.  Nå er det ut for å gå en aldri en så liten tur i varmen.  Det er meldt mellom 35 og 40 grader her så det blir ingen lange turer...

 

torsdag 19. september 2024

Ut på tur igjen... ;-)

 


Så var vi på vei til USA igjen.  Ikke mye variasjon i våre reisevaner...😂 Vel vi skulle ta flyet til København 09:50 og det er en passe tid å starte på.  Peter kjørte oss ut og flyet var i rute.  Vi traff på to av mine tidligere kolleger på flyplassen.  Unni og Oddny, veldig kjekt å få en prat med dem.  Jeg må innrømme at jeg ikke savner jobben i det hele tatt, men mine gode kolleger derfra de savner jeg .

I København hadde vi 2,5 timer mellom flygingene og det passet helt fint.  Kastrup er en enkel flyplass å forholde seg  til.  Også det flyet var i rute og etter litt over 11 timer landet vi i San Francisco. Godt å ha med strikketøyet... Immigrasjon og toll gikk utrolig greit.  Ingen skjema å fylle ut, to spørsmål å svare på (hva er formålet med turen, og hvor lenge skal dere være...) og avgårde bar det 😁

All bagasje kom som bestilt og i San Francisco er det enkelt å komme seg til leiebilstasjonen med monorail.  En Toyota Corolla ventet på oss der, og da var det bare å suse videre til første stopp, Gilroy.  Dessverre havnet vi i rushet og det var var utrolig mye trafikk.  Vi ble guidet via GPS på en annen vei enn den jeg hadde planlagt, men, men vi kom oss greit fram.  Det ble en tidlig kveld 😂

Det ble en tilsvarende tidlig "morgen".  Vi våknet begge ca 04:00...😨  Vi fikk god tid til å pakke litt om og få alt i bilen før de åpnet frokosten kl 06:00.  Siden vi har med mat og det er mye sol og veldig varmt her pakker vi maten i en pose som vi tar med inn når vi stopper for matpauser.  


En nydelig morgen i California!  Vi så ingenting til branner eller røyk, og det var veldig mye vann i reservoarene.  Vi hadde en lang kjøretur foran oss, men det gikk fint.  Greit når vi er to som kan kjøre slik at det blir litt avveksling.  Men, vi var veldig glade når vi så State line mellom California og Nevada.  Da er vi liksom nesten framme... Nå tok det lang tid å komme seg gjennom Las Vegas.  Havnet midt i rushet og det tok en liten evighet å komme fra sør til nord.  Uansett, ingen problemer og det var godt å komme fram 😀

Chilidogs sto på menyen til middag.  Det er min favoritt her!  Inge hadde hatt en burger til lunsj så da ble det "helamerikansk" mat på ham i dag 😂  Nå har vi sovet godt ennå en natt, våknet rundt 05:00 i dag og nå er det å gjøre seg klar for sykkelløpet Salt to Saint.  Terje skal sykle ca 70 mil fra Salt Lake city til Saint George...Vi andre skal kjøre følgebil og være hjelpemannskap.  Så om ca en time kjører vi til Salt Lake city hvor vi skal overnatte til i morgen når sykkelløpet starter.  Blir spennende!

For de som synes det er veldig mye vindmøller hjemme... I utkanten av Mojave er det en vindmøllepark av dimensjoner!  Det er bare en liten brøkdel jeg klarte å knipse mens vi suste forbi.

På bildet til høyre kan man skimte State line i det fjerne.