Totalt antall sidevisninger

mandag 30. september 2019

Roadtrip del 2

 Etter Grand Canyon satte vi kursen sørover mot Wickenburg.  Sør i Arizona er det virkelig kaktusland.  Det var kaktus så langt øye kun se enkelte plasser.  Denne sorten (Saguaro tror jeg navnet var) er fredet.  Det tar mellom 60 og 70 år før de begynner å utvikle de karakteristiske armene.  Disse eksemplarene vi står foran her er med andre ord veldig gamle.  Her skulle du vært Per Kristian ;-)


I Wickenburg møtte vi Kim, Terje og Kasper.  Vi skulle delta på Vulture City Paracon.  Nå er ikke jeg noe interessert i paranormale ting eller spøkelser så jeg så eller hørte ingenting spesielt.  Kim gjorde det.  I tillegg til å gå rundt i en gammel gruveby, ghost town, så var det forskjellige utstillere osv. , men det var første gang de arrangerte dette så det var ikke så mange.  Uansett, tusen takk til Kim og Terje for at de viser oss mange spennende nye steder som vi aldri hadde visst om en gang uten at de tok oss med/fortalte om dem!  Det er veldig greit å ha familie her som kan fortelle oss om hvilke plasser det kan være kjekt å besøke og som ikke er turistfeller ;-)


Vi ble nokså fort ferdige med de paranormale greiene og ble med Terje på en aldri så liten hike til Vulture peak.  Jeg gikk ikke så langt for kneet begynte å gå til streik når det var bratt opp og ned... Vel, vel, det var en liten plass til å sitte å vente og vann hadde jeg med så det gikk greit.  I motsetning til meg hadde Inge og Terje ikke vann med... ikke lurt i Arizona ørkenenen med stekende sol... De gikk dermed ikke helt til toppen, men en flott tur var det i ørkenlandskapet blant allslags kaktus.  Det var advarsel om klapperslanger og gilamonster, men vi så heldigvis ingen.  Skal innrømme at jeg satt og fulgte veldig godt med under alle kaktus og busker...


Vi bodde på et helt ok hotell i Wickenburg.  Det hadde basseng, og det ble flittig brukt selv om vannet godt kunne vært litt varmere.  Heldigvis var det godt og varmt i luften :-)  Kveldene ble også brukt til et godt gammeldags brettspill kalt "Life".  Veldig kjekt og kommer det i norsk variant skal jeg kjøpe det ;-)  Jeg vant første kvelden, mens Kasper vant den siste.  Det er kjekt å ikke bare sitte foran en skjerm hele tiden!

Veiene her er for det meste dønn kjedelige.  Rette og over sletter som går så langt øyet kan se.   Går nå fort da i alle fall ;-)  De er ikke så nøye med fartsgrensene her utenfor allfarvei...  Vi stoppet i Lake Havasu.  Det var en turistfelle, men, men vi hadde aldri vært her før så da måtte vi bare stoppe og se London Bridge.  Nå husker jeg ikke hele historien, men denne broen ble i alle fall flyttet, stein for stein, fra London og til ørkenen i Arizona.  Så er det blitt en turistattraksjon :-)  Jeg gjentar at amerikanerne er flinke til å gjøre mye utav lite ;-)

En annen ting de er flinke til er rasteplasser.  De er det virkelig klasse over!  Fint og rent, store med mange piknikbord og veldig lett å kjøre av og på motorveien igjen.  Her har vi virkelig noe å lære i Norge...
Nå er vi tilbake hos moster og onkel Paul.  Vasker klær slik at vi slipper å pakke ned alle tingene sammen med skitne klær.  Vi har kjøpt ganske mye souvenirting denne gang.  Ganske mye mat og diverse også.  Noen får ønskene sine oppfylt, men vi har ikke fått tak i alt som vi har fått ønsker om.  På onsdag morgen er det fly hjem...

torsdag 26. september 2019

Årets roadtrip

Første stopp på veien var en plass kalt Grand Canyon Caverns.  Det hadde ingenting med Grand Canyon å gjøre, og var vel egentlig typisk for USA.  De snakker i store bokstaver og gjør veldig mye utav veldig lite.  Men, men spesielt var det i alle fall.  Det er et grottesystem i Arizona og det er da lyssatt og man kunne bestille lunsj eller middag og få en rundtur i grottene.  Som sagt så gjort så vi bestilte lunsj og ble da fraktet i heis 64 meter ned og der var det jammen en liten restaurant med 6 bord.  Vi var de eneste gjestene...  Maten var helt i orden og rundturen var grei.  Det var også mulig å overnatte der nede.  Vi gjorde ikke det ;-)  Spesiell plass, been there done that!

I stedet for å overnatte dypt nede i noen grotter hadde vi bestilt rom på Best Western i Williams Arizona.  Fint basseng, men fy så kaldt!!! Jeg holdt meg til boblebadet ;-)  Inge gikk faktisk uti, men han var ikke sen om å hoppe uti boblebadet han heller.  Fint hotell, men de har underholdning hver kveld.  Det er ikke av det profesjonelle slaget kan man si...  Jeg har tatt et lite opptak, og noen av dere utvalgte kan få høre ;-)  Vil ikke legge det ut her, synes egentlig ganske synd på mannen som knapt traff en tone rett...

Endelig var det tid for å se bjørn.  Dette er en dyrepark, men dyrene går fritt rundt og så må vi kjøre forsiktig rundt med dører og vinduer igjen, samt at det ikke er lov til å stoppe,  Vi fikk se både bjørn, ulv, rev, bison og andre dyr.  Fin plass som absolutt kan anbefales!

 Arktisk ulv så vidt jeg husker.  Vi fikk beskjed om at de så veldig rolige og kosete ut, men vi måtte ikke la oss lure.  Disse var de mest utspekulerte av alle dyrene de hadde her.

Svartbjørn!  Endelig fikk jeg sett dem :-)  Veldig fornøyd.

Vi fant ut at vi hadde god tid.  Våkner grytidlig hver dag her borte, he, he, he.  Ikke akkurat likt meg når jeg er hjemme ;-)  Her er det imidlertid opp og hopp veldig tidlig så vi var ferdige i Bearizona før kl 12.  Siden vi bare var ca en times kjøretur fra Grand Canyon så var valget lett.  Hopp i bilen og kursen ble satt mot Grand Canyon.  Vi fant ut at det er første gang vi kjører opp selv, og det er hele 13 år siden sist vi var på sørsiden.  Det er veldig mye folk her, men det er et like flott skue hver  gang.  Bilder klarer ikke si hvor fantastisk det er.  Her er i alle fall en liten smakebit:

I morgen blir det Wickenburg for å treffe Kim og Terje.  Tid for Paracon...

lørdag 21. september 2019

Hiking i Valley of Fire


Her har vi vært mange ganger før, men det er fremdeles stier vi ikke har gått ennå.  I dag startet vi litt for sent så det var litt vel varmt for en lang tur.  Vi tok en kort tur til Mouse`s tank.  Det er dyp myk sand så vi fikk nå svettet litt likevel :-)  Det var nokså varmt og ikke et vindpust, men en fin tur likevel.  Vi stoppet også og tok bilder at Beehives.    Her står fotomotivene i kø!


Det var ganske mye folk så i morgen skal vi starte grytidlig.  Vi har tenkt oss en tur til Rainbow Vista.  Der har vi aldri vært så dit skal vi!  Det er også der dyp sand og lenger å gå så jeg tenker vi starter ved daggry.  


Det jeg også liker med Valley of Fire er at det er uberørt natur samtidig som de har lagt til rette for turister.  Her er det både griller til fritt bruk, piknikbord og toaletter.  Men, de er nøye på at vi bare skal gå på stiene.  Helt i orden synes jeg, det er nok av skumle små kryp her....
Ellers ser jeg at det er nydelig vær hjemme også.  Alltid kjekt med et glimt av "Indian summer" :-)


torsdag 19. september 2019

Ut på tur igjen 😃


Onsdag 18.september 07:00 var vi på flyet til Oslo klare for ny USA tur.  Vi reiste videre fra Oslo til New York og så videre til Las Vegas.  Heldige oss ble oppgradert på turen mellom Oslo og Newark. Veldig behagelig tur og vi fikk både sovet godt og spist godt.  Godt var det for immigrasjon og toll var et mareritt på Newark... Traff på Nora i køen, og det var jo hyggelig da 😉 Vi hadde ikke snakket sammen siden vi satt i Faggruppe SIAN sammen....
Heldigvis hadde vi lagt opp til 4 timers mellomlanding. Etter en tur i loungen og diverse butikker var vi klar for siste flytur. Det er ganske langt (5 timer 25 minutt) så det ble litt mer soving. Alt gikk greit, bagasjen var klar og leiebilen også klar. Denne gang ble det en VW Beetle konvertible. Strålende fornøyd med den også. Perfekt vær for å ta ned taket og bruker veldig mye mindre bensin enn en Mustang 😉


Alltid kjekt å komme til moster og onkel Paul. Rommet sto klar og vi sov som steiner begge to. Ingen tegn til jetlag her 😂 En tur til frisøren og så var det Walmart next. Vi skulle ikke handle så mye, men, men...Det ble litt likevel 🤣 Full kurv og jeg hadde ikke fått listen fra Sunniva en gang...
Nå er det tid for lasagne og avslapning på gang. Ferietid 😃😎🏜


fredag 3. mai 2019

Takk for denne gang


Vi er kommet til siste dag i ferien, og den ble tilbrakt i en naturlig vannkilde med varmt godt vann.  Flott måte å avslutte ferien på synes jeg :-) Det har vært varmt og godt de siste dagene hos moster og onkel Paul så vi har fått litt sol på skrotten.  Kan ikke skryte på meg noen brunfarge, men, men...


Akkurat nå er det pakking på gang.  Vi vet ennå ikke om vi får plass til alt...  Det er alltid et styr med pakkingen.  Jeg hater det...  Vi pleier alltid å komme i mål, men det har hendt mer enn en gang at vi må legge igjen ting.  Nå har vi ikke bestemt hva tid vi skal tilbake her, men det blir nok ikke så lenge til tenker jeg ;-)



Vel, SAS har avsluttet streiken, vi er oppgradert til business class fra Chicago til København og snart er vi hjemme :-)  Utdeling av gaver og ting på søndag kveld ;-)

tirsdag 30. april 2019

Roadtrip nr 2


I går var det på tide å hive seg i bilen igjen for feriens andre roadtrip.  Vi hadde bestilt rom på østsiden av Zion National Park og planla å gå en del turer der.  Dessverre var det et fryktelig vær på vei (takk til Kim som advarte oss) så vi holdt oss på hotellet og spiste bare middag der.  Mens vi spiste traff uværet.  Utrolig fascinerende å se hvor fort været snudde!  Det endte med lyn og torden, samt mye regn og vind.  Og så vi som hadde tenkt å slappe av i bassenget etter en aldri så liten tur...

Været skulle være bedre i dag, en fremdeles kaldt og regn utover dagen.  Vi bestemte oss derfor for å starte tidlig i morges å gå en sti kalt "The Overlook trail" i Zion.  Som sagt så gjort.  Det var en ganske kort tur, men det var så kaldt og nokså gjørmete etter alt regnet så det gjorde ingenting.  Heldigvis hadde vi opphold på hele turen!  Stien var nokså bratt og smal noe jeg synes er veldig skummelt, men for en utsikt !  Vel verdt å klamre seg fast i rekkverk og diverse utspring i fjellveggen he he he :-)  På et lite stykke var det bygd sti i tre rundt et utspring i fjellet, dritskummelt...


Men igjen, utsikten til slutt var verdt det:


Det kommer dessverre ikke godt fram hvor bratt og smalt det var, men tro meg, det var både bratt og smalt.  Det var heldigvis gjerde de fleste plassene...


Dessverre var det umulig for oss å gå den turen vi hadde aller mest lyst til å gå da stien hadde rast ut på grunn av alt regnet.  Regnet er nok bare bra for naturen her etter flere år med tørke.  Sånn sett er det kjekt å se mye vann overalt og velfylte elver.  Ellers har det bare vært så vidt vi har kunnet se at vannet renner nedover.



I tillegg til nasjonalparkene har de også ganske mange statsparker her.  Vi fant ut at vi var bare ca 30 minutters kjøring fra en av dem, Coral Pink Sand Dunes.  Der har vi aldri vært så vi fant ut at vi skulle kjøre dit.  Vel, det var ikke akkurat rare greiene...


Bryce Canyon ble dagens siste mål.  Der har vi vært mange ganger før, men det er så vakkert der at vi fant ut at det var vel verdt å se en gang til.  Denne gang gikk vi ingen turer.  Det var bikkjekaldt!  Ca 5 grader, kald vind og regn/sludd/hagl i luften.  Men, så er det ca 2800 meter på det høyeste punktet vi stoppet.  Det var kjapt ut og ta bilde og så springe til bilen igjen :-)


Denne utsikten er ikke å forakte:


I morgen setter vi kursen mot moster og onkel Paul igjen, og blir med dem til Costco for litt shopping.  Da venter det oss mer behagelige temperaturer igjen :-)  Det er meldt om fra 26-34 grader igjen de siste dagene her før vi reiser hjem.  Siden SAS fremdeles streiker vet vi  ikke helt hva tid vi er hjemme igjen... ;-)

fredag 26. april 2019

Varmt og godt, 38 grader C

Bildet her er tatt på vei til Death Valley.  Vi måtte bare stoppe her.  Det er egentlig veldig typisk, det blir gjort veldig mye ut av veldig lite :-) Men, god mat og jammen fikk jeg ikke kjøpt meg et til shotglass og Fredrik nå fant vi også en T-skjorte til deg ;-)
Vi er nå tilbake fra vår lille roadtrip.  Temperaturen har bare steget for hver dag, og i dag så vi for første gang at bilen viste 100 Fahrenheit ute (ca 38 celcius)  Det har holdt seg på den temperaturen fra Baker og helt til moster og de!  Det blir ikke noen soling i hagen i den temperaturen, og heller ingen hiking i Valley of Fire....

I går var det avreise fra Yosemite. Vi kjørte gjennom nasjonalparken på veien hjem i håp om å se en bjørn, men den gang ei.  De er ikke aggresive, men vil ødelegge bilen dersom de kjenner lukten av mat eller ser en kjølebag inni.  Mennesker bryr de seg heldigvis ikke om.  Naturen var nå uansett fantastisk, men fryktelig mye folk og lite parkeringsplasser.  Her med El Capitan fant vi en plass og fikk tatt litt flere bilder.  Det er her filmen "Free Solo" er filmet.  Den skal vi se når vi er hjemme igjen!  Vi så noen klatrere på vei opp.  De ser ut som små maur,  denne granittblokken er mye større enn den ser ut til på bildet!


Det var veldig kjekt å se at det var så mye vann overalt i California nå.  Heldigvis har de fått litt regn i vår og det har hjulpet godt på.  Vi passerte noen som var ute på rafting i elven Merced.  Neste gang vi kommer om våren har jeg lyst til å prøve det :-)  Jeg har sett meg ut en tur på Colorado-elven som tar flere dager.  Ser veldig kjekt ut!

Ikke ofte åsene i California ser slik ut ;-)  Det er blitt mye kjøring de siste dagene, og nå var det godt å komme "hjem" igjen.  Vi skal være her i helgen, og så er det tur til Zion National Park på mandag.  Det er meldt litt kjøligere vær.  Når vi skal gå tur passer det bra.  Nå er det basseng på hotellet vi skal være på så det vil nok gå bra uansett.  Da er det bare å stupe i bassenget så fort som mulig etter turen :-)
Så får vi se hva tid vi kommer hjem.  Vi har billetter med SAS....

onsdag 24. april 2019

Yosemite, for en fantastisk plass!

Hvor skal jeg begynne? Her er det naturopplevelser i kø.  Bildet over ble tatt grytidlig i morges i starten av vår sightseeing tur.  Det var litt kjølig, men ble varmt og godt utover dagen :-)  Vi kom til Yosemite i går.  Dagen ble benyttet til litt hiking i Mariposa Grove.  Der er det flere store sequoia trær.  Enorme grantrær som kan bli hele 3000 år gamle.  Det var vanskelig å få plass til et helt tre i ett bilde, men Inge fant heldigvis ut at vi hadde panorama funksjon på mobilkameraet.  Så da så...


Dette var langt fra det største treet...Det var en fin rundtur på noen kilometer.  Vi tok en annen rute enn den mest brukte, og begynte en stund å tro at vi hadde gått feil.  Heldigvis kom vi fram til slutt, og heldigvis/dessverre uten å se en eneste bjørn ;-)

Stien gikk gjennom et av trærne. ..  Snø var det også fremdeles, men ikke så mye.  Den smelter fort i varmen nå.  Vannføringen i elvene var svært stor og fossene var litt av et syn.  Her er en liten smakebit fra naturen her:





mandag 22. april 2019

Regn i Death Valley!


Da var påskefeiringen over for denne gang, og det var tid for en roadtrip for oss.  Første stopp på veien var Death Valley.  Det er 10 år siden vi var der sist.  Utrolig hvordan hjernen fungerer, jeg husket plassen vi bodde på den gang som helt annerledes enn hvordan det var i virkeligheten ;-)  Vel, vel vi fikk nå i alle fall kjøpt oss årskort til nasjonalparkene i USA så da var det bare å begynne å utforske området!
Jeg synes det er utrolig fint her, selv om det er tørt og ørkenområde.  Nå fikk vi faktisk litt regn på oss denne gang.  Det er ikke vanlig her, så det var sånn sett helt greit :-)  Jeg var forberedt, men det var nok den eneste regncapen å se, he, he, he :-)  Det var ca 36 grader så vi tørket fort opp igjen.

 Her er litt av utsikten fra Zabriskie Point (eller noe sånt...)  Fin utsiktsplass før vi kjørte ned i selve Death Valley.  Inge ser her mot den delen av nasjonalparken som ligger under havnivå.


Den høyeste toppen på bildet her er Telescope Peak, den er ca 11.000 fot høy.  Ganske utrolig at det er så varmt nede i dalen og så er det rett opp til snødekte topper.  Nå var ikke akkurat vi så glade for at det var snødekte topper da.  Den veien vi hadde tenkte å ta videre til Yosemite nasjonalparken går nemlig over Sierra Nevada fjellene, men den veien er fremdeles stengt på grunn av snø...


Fint er det nå uansett med fjellkjeden.  Høyeste topp på dette bildet er Mt. Whitney med ca 14.500 fot.  Bildet er tatt når vi var på ca 5000 fot.  Veien over fra Death Valley til Mojave var som en standard norsk vei, bare litt breiere.  Ikke noe kjekt synes jeg, med stup rett ned og bratt og svingete... Jeg strikket intenst og konsentrerte meg om strikketøyet...


Vi kom oss helskinnet ned og er nå innstallert på Best Western Desert  Inn i Mojave.  Vi  hadde tenkt oss en tur i bassenget, men Inge har "glemt" badebukse og det blåste ganske kaldt så jeg tror vi dropper det.   I morgen er det nok en lang kjøretur opp til Yosemite.  Det er faktisk første gang vi skal dit så det gleder vi oss til!

fredag 19. april 2019

Mer Valley of Fire

 I dag tok vi en ny tur til Valley of Fire.  Vi startet veldig tidlig for det var nydelig vær og mange som har påskeferie her.  Da pleier det å være vanskelig å finne parkering og vi går i kø omtrent.  Vi gikk flere forskjellige stier, og var veldig glade for at vi gikk så tidlig :-)
Det var veldig mange forskjellige øgler å se , men de er så kjappe at det er vanskelig å få tatt bilde av dem.  Jeg synes de er ganske fine, men hadde nok besvimt på flekken hadde en kommet for nære!  Heldigvis har vi ennå til gode å se noen slanger her ute...
Vi traff godt med blomstringen i år.  Det er så fint i ørkenen når det blomstrer.  Det er mange forskjellige blomster her, men dessverre vet jeg ikke hva de heter...





Kjekk tur: