Roadtrip del 2

 Etter Grand Canyon satte vi kursen sørover mot Wickenburg.  Sør i Arizona er det virkelig kaktusland.  Det var kaktus så langt øye kun se enkelte plasser.  Denne sorten (Saguaro tror jeg navnet var) er fredet.  Det tar mellom 60 og 70 år før de begynner å utvikle de karakteristiske armene.  Disse eksemplarene vi står foran her er med andre ord veldig gamle.  Her skulle du vært Per Kristian ;-)

I Wickenburg møtte vi Kim, Terje og Kasper.  Vi skulle delta på Vulture City Paracon.  Nå er ikke jeg noe interessert i paranormale ting eller spøkelser så jeg så eller hørte ingenting spesielt.  Kim gjorde det.  I tillegg til å gå rundt i en gammel gruveby, ghost town, så var det forskjellige utstillere osv. , men det var første gang de arrangerte dette så det var ikke så mange.  Uansett, tusen takk til Kim og Terje for at de viser oss mange spennende nye steder som vi aldri hadde visst om en gang uten at de tok oss med/fortalte om dem!  Det er veldig greit å ha familie her som kan fortelle oss om hvilke plasser det kan være kjekt å besøke og som ikke er turistfeller ;-)

Vi ble nokså fort ferdige med de paranormale greiene og ble med Terje på en aldri så liten hike til Vulture peak.  Jeg gikk ikke så langt for kneet begynte å gå til streik når det var bratt opp og ned... Vel, vel, det var en liten plass til å sitte å vente og vann hadde jeg med så det gikk greit.  I motsetning til meg hadde Inge og Terje ikke vann med... ikke lurt i Arizona ørkenenen med stekende sol... De gikk dermed ikke helt til toppen, men en flott tur var det i ørkenlandskapet blant allslags kaktus.  Det var advarsel om klapperslanger og gilamonster, men vi så heldigvis ingen.  Skal innrømme at jeg satt og fulgte veldig godt med under alle kaktus og busker...

Vi bodde på et helt ok hotell i Wickenburg.  Det hadde basseng, og det ble flittig brukt selv om vannet godt kunne vært litt varmere.  Heldigvis var det godt og varmt i luften :-)  Kveldene ble også brukt til et godt gammeldags brettspill kalt "Life".  Veldig kjekt og kommer det i norsk variant skal jeg kjøpe det ;-)  Jeg vant første kvelden, mens Kasper vant den siste.  Det er kjekt å ikke bare sitte foran en skjerm hele tiden!

Veiene her er for det meste dønn kjedelige.  Rette og over sletter som går så langt øyet kan se.   Går nå fort da i alle fall ;-)  De er ikke så nøye med fartsgrensene her utenfor allfarvei...  Vi stoppet i Lake Havasu.  Det var en turistfelle, men, men vi hadde aldri vært her før så da måtte vi bare stoppe og se London Bridge.  Nå husker jeg ikke hele historien, men denne broen ble i alle fall flyttet, stein for stein, fra London og til ørkenen i Arizona.  Så er det blitt en turistattraksjon :-)  Jeg gjentar at amerikanerne er flinke til å gjøre mye utav lite ;-)

En annen ting de er flinke til er rasteplasser.  De er det virkelig klasse over!  Fint og rent, store med mange piknikbord og veldig lett å kjøre av og på motorveien igjen.  Her har vi virkelig noe å lære i Norge...
Nå er vi tilbake hos moster og onkel Paul.  Vasker klær slik at vi slipper å pakke ned alle tingene sammen med skitne klær.  Vi har kjøpt ganske mye souvenirting denne gang.  Ganske mye mat og diverse også.  Noen får ønskene sine oppfylt, men vi har ikke fått tak i alt som vi har fått ønsker om.  På onsdag morgen er det fly hjem...