Første stopp på veien var en plass kalt Grand Canyon Caverns. Det hadde ingenting med Grand Canyon å gjøre, og var vel egentlig typisk for USA. De snakker i store bokstaver og gjør veldig mye utav veldig lite. Men, men spesielt var det i alle fall. Det er et grottesystem i Arizona og det er da lyssatt og man kunne bestille lunsj eller middag og få en rundtur i grottene. Som sagt så gjort så vi bestilte lunsj og ble da fraktet i heis 64 meter ned og der var det jammen en liten restaurant med 6 bord. Vi var de eneste gjestene... Maten var helt i orden og rundturen var grei. Det var også mulig å overnatte der nede. Vi gjorde ikke det ;-) Spesiell plass, been there done that!
I stedet for å overnatte dypt nede i noen grotter hadde vi bestilt rom på Best Western i Williams Arizona. Fint basseng, men fy så kaldt!!! Jeg holdt meg til boblebadet ;-) Inge gikk faktisk uti, men han var ikke sen om å hoppe uti boblebadet han heller. Fint hotell, men de har underholdning hver kveld. Det er ikke av det profesjonelle slaget kan man si... Jeg har tatt et lite opptak, og noen av dere utvalgte kan få høre ;-) Vil ikke legge det ut her, synes egentlig ganske synd på mannen som knapt traff en tone rett...
Endelig var det tid for å se bjørn. Dette er en dyrepark, men dyrene går fritt rundt og så må vi kjøre forsiktig rundt med dører og vinduer igjen, samt at det ikke er lov til å stoppe, Vi fikk se både bjørn, ulv, rev, bison og andre dyr. Fin plass som absolutt kan anbefales!
Arktisk ulv så vidt jeg husker. Vi fikk beskjed om at de så veldig rolige og kosete ut, men vi måtte ikke la oss lure. Disse var de mest utspekulerte av alle dyrene de hadde her.
Svartbjørn! Endelig fikk jeg sett dem :-) Veldig fornøyd.
Vi fant ut at vi hadde god tid. Våkner grytidlig hver dag her borte, he, he, he. Ikke akkurat likt meg når jeg er hjemme ;-) Her er det imidlertid opp og hopp veldig tidlig så vi var ferdige i Bearizona før kl 12. Siden vi bare var ca en times kjøretur fra Grand Canyon så var valget lett. Hopp i bilen og kursen ble satt mot Grand Canyon. Vi fant ut at det er første gang vi kjører opp selv, og det er hele 13 år siden sist vi var på sørsiden. Det er veldig mye folk her, men det er et like flott skue hver gang. Bilder klarer ikke si hvor fantastisk det er. Her er i alle fall en liten smakebit:
I morgen blir det Wickenburg for å treffe Kim og Terje. Tid for Paracon...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar