Totalt antall sidevisninger

tirsdag 28. november 2017

Nevada-time :-)


Her nytes ferien til fulle! Etter Disneyland var det strake veien gjennom Las Vegas og videre til hotellet i Overton.  Moster og onkel Paul hadde fullt hus til thandsgiving og gullbryllup så denne gang hadde jeg bestilt rom på hotellet i Overton.  Det er et helt ok hotell.  Begynner å bli utdatert og det er lytt, men rent og fint.  Dessuten har de et åpent hottub året rundt slik at vi fikk badet og kost oss i tillegg :)
Siden det nærmer seg jul fikk ungene lage pepperkakehus hos Kim.  Det var stor stas og det gjorde ingenting at det ikke var et tradisjonelt pepperkakehus, men et "sugarcookie" Elsa slott ;-)  Kim hadde også kjøpt inn kokkehatter og forkle til ungene så de var storfornøyd.

Kim hadde også en annen overraskelse på lur.  Begge gangene Pernille har vært i Disneyland har Elsa vært ute av syne for oss.  Og Elsa har vært hennes store helt hele tiden og hun har vært veldig skuffet når hun ikke har fått møtt henne.  Vel, Kim har gode forbindelser så hun fikk Elsa til å komme på besøk til moster og onkel Paul sitt hus...


Pernille er fremdeles satt ut av dette besøket, he, he, he :-) Karoline var mer skeptisk, men veldig fornøyd med gavene Elsa hadde med ;-)

Thanksgiving gikk fint.  Jeg setter fremdeles stor pris på denne høytiden, og dersom vi skal importere skikker fra USA synes jeg dette må være den vi skal ha!  Gullbryllupet gikk også veldig bra.  Jeg har ikke bilder fra disse da jeg ikke har fått spurt folket om det er OK at jeg legger ut bilder av dem.
Nå er vi installert hos moster og onkel Paul og koser oss her.  Ungene kaller hagen for onkel Paul sin lekeplass... Det er både lekehus, disser, karusell og trampoline så kanskje ikke så rart...


Jentene har vært hos frisøren her i Overton.  Det var første frisørbesøk for begge to.  De var veldig spent og ventetiden ble lang mens jeg og moren ble ordnet på håret.  Men, de oppførte seg helt fint og satt som lys når de var i frisørstolen.  De fikk stusset håret og panneluggen ble ordnet så nå er de kjempefine :-)


I dag skal vi treffe Finn og Stacey i St George.  Litt shopping og så må vi bare ha en tur til Crackerbarrel ;-)

tirsdag 21. november 2017

Julestemning i Disneyland?


Hele gårsdagen ble tilbragt i Disneyland.  Det vil si frokost 06.30 så avgårde for å være på plass når de åpnet.  Vi orket ikke med sånn ca 21.30 så da bar det hjem på såre bein...Det var utrolig mye folk! Vi var ikke klar over at skolene her i Anaheim har fri denne uken....
Det er rart med palmer, sol, varme og så juledekorasjoner og kunstig snø.  Jeg vet jo at vi nærmer oss jul men det blir en aldri så liten kræsj i mitt hode samtidig.  Hele Disneyland var i alle fall pyntet til jul og det var uansett kjekt å oppleve dette :-) Nå har jeg vært i Disneyland i alle årstider. Nå blir det nok en god stund til neste gang.  Jeg vet jeg har sagt det før, men nå blir det garantert ikke noen ny tur før barnebarna er store nok til å ta alle turene, det skal være utenfor sesong, og vi skal ha råd til å bo på et hotell i parken samt være der i mange dager ;-)
Ungene oppførte seg eksemplarisk.  Det ble en lang dag for dem også selv om de gikk hjem litt tidligere enn oss.  Øynene lyste når de fikk hilse på Minnie Mus og Ole Brumm.  Til og med Karoline som er rimelig sjenert til vanlig, gikk rett bort til Minnie og ga henne en klem!



Det er vanskelig å forestille seg hvor mye folk det er i en park som Disneyland i høysesongen.  Ca 50.000 pr dag så vidt jeg kunne finne ut.  Det er venskelig å komme seg rundt spesielt for oss som hadde med både tvilling trillevogn og en rullestol...  Køene for selv de minste turene var på rundt en time.  Fordelen for oss var at når du har med en person i rullestol så slipper du oftest å stå i kø, men får en returtid.  Da kommer du tilbake til den oppgitte tiden og går rett forbi hele køen.  Det gjelder også alle de andre som er med.  Vi sparte mye på det.
Inge forsvant for oss på et tidspunkt.  Jeg skal love at det er jammen ikke lett å finne noen når det er så fullt med folk!  Telefondekningen er heller ikke til å skryte av og han hadde ikke fått ordnet telefonen slik at han kunne ikke bruke internett...  Vi fikk kontakt pr telefon til slutt og fant ham før vi måtte kontakte "Lost and found" ;-)
Nå er vi klare for å hive oss i bilen og sette kursen mot Nevada og moster :-) Det skal bli kjekt.  Jeg setter veldig stor pris på familien min her, de er bare topp!




søndag 19. november 2017

Seaworld


Fantastisk å våkne 06:05 uthvilt og til strålende solskinn! Vi fikk alle en skikkelig god natt med søvn, noe som gjør underverker når kroppen skal takle jetlag.  Hotellet her i San Diego er ikke det beste, men helt OK.  Etter det amerikanerne kaller en kontinental frokost var det å hvie seg i bilen med kurs for Seaworld.  Det ligger bare et par minutt vekke, men for langt, og ikke for å si umulig..., å gå bort.  Heldigvis har Camilla og Per Kristian tatt med seg tvillingtralle til jentene for de merket jetlaget ganske godt selv om de ikke akkurat var trøtte. 
Skilpadder og haier ble studert med skrekkblandet fryd :-) De har begge vært veldig glad i "Baby Shark"-sangen så nå fikk vi sett både baby shark, mama shark, og alle de andre. 

Skilpaddene gjorde størst inntrykk på Karoline.  Da de skulle få velge hver sin ting i butikken når vi skulle gå så ble det en stor grønn skilpadde til henne.  Hun ga den navnet Rolf... ;-)


Seaworld er en blanding av akvarium og fritidspark samt at de driver med redningsarbeid for sjødyr.  Det ble en grei blanding for ungene.  Det gjaldt å unngå at de ble så trøtte at de sovnet samtidig som de ikke skulle bli sure og grinete på grunn at jetlag.  Det var ganske mange ting som også de minste kunne ta så det gikk fint.  De oppførte seg eksemplarisk :-)
Da vi kom til hotellet i går ble vi anbefalt en meksikansk restaurant i Old San Diego".  Etter Seaworld satte vi kursen dit.  Det var lang kø for å komme inn, men det så vi ikke før etter at vi hadde fått bord.... Vi parkerte i en garasje under restauranten og kom da opp midt inni og fikk bord med en gang. Ja ja, det er lov å ha flaks av og til ;-)  Maten var god og margaritaen likeså.  Jeg måtte selvfølgelig ha en margarita når jeg først var på en skikkelig meksikans restaurant!  Minste størrelse ble bestilt, men jeg hadde glemt hvor jeg var.  Den var svær! Jeg lurer på hvordan den største så ut...  og nei, jeg klarte ikke drikke opp!

Ungene holdt på å sovne i bilen på vei tilbake til hotellet, mulig de duppet av et par sekund, eller så ble de overtrøtte.  De har ikke stått opp ennå så jeg vet ikke hvordan leggingen gikk, men det ble nå i alle fall stille ganske raskt :-)  Vi har heldigvis fått rom rett ved siden av hverandre med dør mellom.  I dag skal vi kjøre opp til Anaheim og treffe Kim, Kasper og onkel Paul.  Det blir nok stor stas!  Tror også jeg handler det jeg skal i Disneybutikken da sånn at jeg slipper å stresse rundt der når vi skal til Disneyland på mandag....


lørdag 18. november 2017

God morgen fra San Diego :-)


Vi er på plass i San Diego etter en problemfri tur :-)  Det ble ikke mye søvn på oss natten før vi reiste...  Det ble en sen start på pakkingen kvelden før og endel ting som måtte ordnes.  Heldigvis inviterte Sunniva og Peter på middag, så tusen takk til de for å ordne det for oss :-)  Jeg skulle også strikke ferdig en kofte til Kim, men jeg må nok ta den siste finishen her borte... Det ble i alle fall 30-45 minutt hvil før vi skulle stå opp igjen, he, he, he...;-)
Vi startet hjemmefra ca kl 04:00 om morgenen/natten.  Kaldt og surt, men det gjør jo ingenting når det er sol og varme i vente :-) Vi hadde jo fått beskjed om at det var viktig å møte opp tidlig på flyplassen når vi skulle til USA.  Ja, ja, større tull skal du lete lenge etter, men mer om det litt senere. Flyet vårt gikk 06:05 og vi hadde leid en pose til bilstolen (vi tok med til Camilla og Per Kristian).  Der åpnet de ikke før 05:00.  Derfor sjekket vi inn alt det andre først og så var det å vente til de åpnet på servicesenteret.  Der hadde de veldig god tid så det var med nød og neppe at vi fikk den levert til innsjekking i tide... Reiseruten vår var denne gang Stavanger - Oslo - Stockholm - Los Angeles.  Det var kort tid på mellomlandingene, men alt var i rute heldigvis.
Den ekstra sjekken som nå var lagt inn før du reiser til USA er noe av det største tullet jeg har vært med på!  Den ble utført i Stockholm rett før gaten.  Der fikk vi to spørsmål: har du pakket bagasjen selv, og har du med deg noe for noen andre?  Hallooooo, dette er jo ikke noe nytt og det tok under ett minutt.  Hvordan dette skal bedre sikkerheten er over min forstand i alle fall!
Jeg hadde en aldri så liten overraskelse til Inge på flyet fra Stockholm.  Vi hadde fått oppgradering til business class!  Han syntes det var litt rart at vi gikk inn sånn med en gang boardingen startet, og så sånn passe forvirret ut når vi gikk inn til venstre på flyet.  Han ble veldig fornøyd når det gikk opp for ham, for å si det midlt ;-)  Å reise på en så lang flytur, 11,5 timer, er en helt annen opplevelse når du kan gjøre stolen om til en skikkelig seng.  Fantastisk!  Det er en opplevelse som jeg skulle ønske alle fikk oppleve!  Vi sov som steiner i mange timer begge to og var våkne og opplagte når vi landet i Los Angeles :-)
Immigrasjon og toll kan være en virkelig prøvelse i Los Angeles, men denne gangen gikk det raskt og greit.  Siden vi hadde koffertene fulle med mat både til Camilla og gjengen og til familien her så krysset vi av på skjemaet for at vi hadde med mat.  Det viste seg at de ikke kastet så mye som et lite blikk på det skjemaet, og ikke et spørsmål da vi gikk gjennom tollen.  Ja, ja vi hadde i alle fall gjort det vi skulle...
Vi hadde mange timer på oss før flyet til Camilla og de kom.  Det ble en rolig spasertur i varmen i Los Angeles til riktig terminal.  Så godt å få litt sol og varme igjen!  Flyet til de andre var en halv time forsinket, men det var ikke noe problem.  Også de hadde hatt en grei tur og kom fram uten problem.  Å få klem fra Pernille og Karoline var dagens høydepunkt, du og du som vi savner barnebarna når de bor så langt  vekke!!!  Nå skal vi ikke klage så veldig da.  Det er bare ce en måned siden vi besøkte de i Korea, så treffer vi de nå, og så kommer Camilla og ungene hjem til jul :-)  Da skal de fly til Bergen sånn at besteforeldrene der også endelig får vært med gullungene.  Det blir nok stor stas!
Hvordan vi fikk plass til all bagasjen i bilen  forstår jeg egentlig ikke... Vi hadde leid en 7-seter, men de har begrenset bagasjerom... Bilde følger i et senere innlegg, har ikke fått lagt inn noen på min pc ennå.  Bilen var behagelig og det var beine veien til San Diego.  Veldig mye trafikk, men det er ofte det på 405 gjennom Los Angeles ;-)  Nå har vi sovet kjempegodt i hele natt og er klare for Seaworld når resten av gjengen våkner.  For de som kommer fra Sør-Korea blir det nok vanskelig for det er midt på natten for de nå...  Vi får ta livet med ro i dag selv om vi skal i Seaworld tenker jeg :-)

søndag 15. oktober 2017

Dagligliv i Sør-Korea


Siste uken i Sør-Korea var vi hos Camilla og Per Kristian.  Det var arbeidsdager for ham, og ungene skulle på skolen.  De er heldige som har skolen rett over veien.  Vi var så heldige å få følge dem og hente dem hver dag :-)
På dagtid fulgte vi Camilla rundt omkring.  Hun pleier å gå mye tur... Selv orket jeg ikke gå så langt og mye som hun gjør, men det ble en anseelig mengde skritt hver dag :-)  Bilen fikk stå i ro, og vi gikk rundt omkring uansett hva vi skulle.  Bildet her er fra en sti langs kysten.  Veldig bra tilrettelagt!  Det ble riktignok bratt og ulendt etter et stykke, men, men... ;-) 
Hvis noen trodde det var billig her så tok de feil.  Alt er dyrt, men å spise ute er litt rimeligere enn hjemme.  Ellers er det enkelt å bli millionær her...


Her er det under kr 1000,-....  Det var litt vanskelig å regne om, men fant ut at det var lettere når jeg først regnet fra koreanske won over til dollar.  Å regne om fra dollar til norske har jeg god trening i, he,he, he :-)
Sunniva hadde ønsket seg litt spesiell koreansk mat så det er omtrent det eneste vi handlet.  Forstår ikke hvorfor koffertene våre var så fulle når vi reiste hjem, men sånn var det nå.  Det var godt å ha en uke uten planer!
Turen hjem var problemfri.  Men jeg anbefaler ikke å reise via Shanghai!!!  Forferdelig flyplass.  Dårlig skiltet og når vi var så heldige å finne noen å spørre så bare trakk de på skuldrene...  Dessverre ser det ut til at det er Shanghai vi får opp uten alternativer når jeg nå sitter her og søker etter ny reise til våren... Tusen takk Camilla og Per Kristian for at vi fikk bo hos dere! Nå er det heldigvis bare 5 uker så sitter vi i USA og nyter neste ferie :-)


lørdag 7. oktober 2017

Sommer i Sør Korea


Til nå i alle fall har det vært nydelig vær her borte.  Litt regnbyger riktignok, men sånn ca mellom 20-26 grader er ikke å forakte for en vestlending i oktober!  Jeg hadde trodd det skulle bli kaldt om kveldene, og har derfor med noen varme gensere, men de har fått ligge i ro i skapet... Sommeren 2017 har vært en god sommer for å tilbringe på jobb, så da er jeg veldig glad for å få litt sol og varme nå. 
Pernille og Karoline får veldig mye oppmerksomhet her med de lyse krøllene sine.  Folk stopper og smiler og peker.  Flere kommer bort bare for å klappe dem på hodet.  Jentene selv synes det er rart, og det skjønner jeg egentlig godt.  De får også godteri, og en mann ga Camilla en paraply da hun bar Karoline hjem fra lysfestivalen :-) 
I Seoul var det flere som snakket litt engelsk, men det er ikke mange med vestlig utseende her.  Jeg hadde trodd det skulle være flere turister, men tydeligvis så er det ikke det...   Språkbarrieren gjør nok mye.  Selv synes jeg det er svært vanskelig både å finne fram og gjøre seg forstått.  For å ta et eksempel.  Vi fant ut at vi skulle ta t-bane tilbake fra Lotte World til hotellet.  Det skal være et velfungerende t-bane system i Seoul hadde vi lest.  Gikk ned der det så ut som det skulle være en nedgang, men ikke et menneske å spore... noen svære jerndører med koreanske skilt i enden av trappene ellers intet.... Tydelig forvirret sto vi der da en ung jente kom forbi.  Heldigvis snakket hun litt engelsk og viste oss hvor vi skulle gå :-)  Det viste seg at det bare var å åpne jerndøren og så vips så var vi i et underjordisk shoppingsenter hvor også t-banestasjonen lå... Vi kom fram :-)


Dette er bilde av Lotte Mall.  Det er en av Asias høyeste bygninger på over 400 meter.  Det var under her at shoppingsenteret fortsatte noen etasjer under jorden i tillegg, og hvor det også var t-bane stasjon.
Maten er er et kapittel for seg... Heldigvis liker vi det meste, men det er jammen mye rart her.  Da vi var på Lotte world spiste vi blant annet pizza.  Alt står bare på koreanske tegn så det er bare å gå etter utseendet og peke på det vi vil ha... Vi endte blant annet opp med pizza med bare ost, sjokoladekjeks og sjokoladesaus på!!!  Den var ikke god..., men Karoline likte den ;-)


Kjørestilen er også et kapittel for seg... Trafikkregler er for pyser, det samme gjelder for fartsgrenser.  Jeg er sjeleglad det ikke er jeg som må kjøre her !  Trafikkbildet er uforutsigbart og det tutes over en lav sko, men jeg forstår ikke hvorfor for det er ingen som bryr seg...
På veien hjem i går stoppet vi i en naboby for å gå på et stort fiskemarked som skal være der.  Vi fant ikke det, men vi labbet nå rundt for å se om vi fant en spiseplass.  Vi endte opp på en vietnamesisk plass.  De kunne ikke et ord engelsk så vi bare så på bilde av maten og pekte.  Hva vi endte opp med vil jeg helst ikke vite... De bruker både flesk og ben i maten her så vi så at det var et lite dyr...  Vi er ikke blitt syke, utrolig nok....


Roadtrip til Seoul



Første stopp på turen var Jinju hvor det var lysfestival.  Da det anbefalte hotellet var fullt hadde Per Kristian funnet et annet billig hotell.  Et "love hotel"... Anbefales definitivt ikke!!! Skittent og fælt, men godt utvalg av glidekrem og kondomer...Tror nok aldri det blir bestilt overnatting på et lovehotel igjen ;-)
Jinju var en typisk koreansk storby.  Det er veldig langt mellom andre med vestlig utseende, he, he, he :-)  Markedet var en opplevelse.  Her blir det solgt grønnsaker og diverse kjøtt og fiskeprodukter fra enkle boder.  Tett i tett med folk, og jammen fikk vi ikke kjøpt noen sokker også.  Engelskkunnskapene er utrolig dårlige, men de som kan noen engelse gloser er ikke redde for å bruke dem.  Det meste går med tegnspråk :-)

Jeg må innrømme at det ikke er alt som frister like mye.  Blant annet er de veldig glad i blekksprut i alle varianter.  De selges levende, oppdelt, tørket og stekt.  Fritt valg...
Om kvelden skulle vi på lysfestivalen.  Masse folk og fint var det. 


Over elven var det montert en flytebru.  Jeg må innrømme at det var kjempeskummelt å gå over for det var mye folk og broen gynget verre.  Det var bare å klamre seg fast til rekkverket i midten å gå så fort vi klarte...  Midt utpå begynte det å regne.  Og da mener jeg det datt ned!  Vi var søkkvåte på et par sekund.  Alle begynte å springe, men det var fullt alle plasser hvor det var tak.  Det var satt opp en rekke med boder i plast langs elven og folk begynte å ta opp sidene og holde dem slik at det ble litt ekstra tak.  Vi kom oss under et slikt.  Sto som sild i en tønne til det værste hadde gitt seg.


Kalde og våte var det bare å tusle tilbake til hotellet for å skifte til varme tørre klær.  På veien fant vi en "korean barbeque" plass rett i nærheten av hotellet.    Dit ble det middag etterpå.  Som sagt er koreanere flest ikke støe i engelsk.  På denne plassen var det en kelner som kunne litt engelsk, men gudene vet hva vi fikk å spise... Vi fikk beskjed om at det var "cow", og det var det nok, men det lignet veldig på magesekk og spiserør eller tarm....


Vi stekte det godt og spiste ivei...Nokså seigt, men Karoline syntes det var kjempegodt!  Litt "pork belly" ble stekt etterpå.  Det lignet et tykt stykke bacon og var faktisk godt.  Kimchi blir servert til alt og heldigvis synes jeg det er godt ;-)
Dagen etter var det stø kurs mot Seoul.  I utgangspunktet er det en tur på ca 3,5 timer, men det var utrolig mye kø og vi brukte hele 7 timer.  Det nytter ikke å planlegge så mye her, for det skjer alltid uforutsette ting og det er vanskelig å skjønne skilt og lignende.  Uansett kom vi fram tilslutt og dette var det skikkelig hotell :-) Ramada hotel & suites hører til den amerikanske Wyndham-kjeden og kan absolutt anbefales.  Det lå sentralt til og var litt slitt, men rent og fint.  Dessverre var vi nå midt i en koreansk høytid og de fleste spiseplasser var stengt.  En stor strek i regningen...
Seoul er en virkelig stor storby med nesten 10 millioner innbyggere.  Det merktes... Mye folk overalt!  Utsikten fra hotellet var upåklagelig:


Første dag i Seoul brukte vi til å traske rundt på markedet der og diverse tempelplasser.  De har heldigvis tatt vare på mye av historien til landet slik at ikke alt er høyblokker og ultramoderne. 




I går var det tid for Lotte World, koreansk svar på Disneyland.  Vi gledet oss, men fy så skuffet vi ble.  Forferdelig plass!!! Støynivået var helt uutholdelig, laaange køer og fryktelig kaotisk... Ungene var fornøyd heldigvis, men det ble en kort dag.


Mer kommer i morgen...

mandag 2. oktober 2017

Ut på tur


Dagen i dag startet med regnvær og grått vær.  Heldigvis ga det seg og vi bestemte oss for å ta en tur til en skulpturpark.  Varmt og solskinn og veldig fuktig luft.  Koreanerne er like glade som nordmenn i å gå på tur!  Mange turstier å velge i og de blir brukt.  Mange plasser, som denne vi var i idag, er parker og fint opparbeidet.  De har også utplassert masse treningsapparater til fri benyttelse ute i naturen :-)

Det var så varmt og fint at vi tok en tur til en badestrand etterpå.  Dessverre var det så mye bølger at det var vanskelig å gjøre noe.  Bølgene gjorde også at vannet ble veldig grumsete, og det var mye rusk og rask som fløt rundt.  Temperaturen i vannet var helt OK så jeg var nå en rask tur uti med Pernille.  Hun ville snorkle, men det var så mye strømninger i vannet og bølger som sagt, så det ble til at vi bare gikk uti og jeg holdt henne i hånden hele tiden.
Det bor over 50 millioner mennesker i Sør-Korea med et areal som er ca 1\4 av Norge.  Ikke rart det er mye blokker her!  Det er også mye fjell og skog, så de områdene hvor det bor folk er det virkelig tettbygd...  Det er ikke så mange lyshårede mennesker her så jentene får veldig mye oppmerksomhet med de lyse krøllene sine.  Veldig uvant for de når helte fremmede mennesker kommer rett bort og snakker i vei på koreansk ;-)  De smiler og er blide så det er bare å ta det positivt!
Kulturen er svært forskjellig fra den norske på mange måter.  Blant annet var skolen som de går på veldig stolte av at barna i førskolen (gjelder Karoline på 3 år...) er ute og leker hele 20 minutter hver dag... Oppdragelsen av barn er forskjellig alt etter om det er gutt eller jente.  Guttene får herje i vei, mens jentene har veldig strenge grenser.  En annen ting som fasinerer meg er skilting og opplysningsskilt.  Dette eksempelet er typisk:

Det står "information" på engelsk og så kommer all informasjonen på koreansk... Det skal ikke være lett :-)  Vi får nå i alle fall kjent på den språkbarrieren som besøkende fra mange land må kjenne på når de kommer til Norge.  Jeg kan skrive under på at det ikke er enkelt!  Vi koser oss her uansett.  Viktigst for oss er å være med familien.  I morgen skal vi på sightseeing.  Først til en by som heter Jinju (tror jeg det var...). De skal ha en lysfestival som vi vil ha med oss :-)  Deretter bærer det opp til Seoul.  Skal bli spennende!

søndag 1. oktober 2017

Sør-Korea :-)


Fredag 29.desember satte vi kursen mot flyplassen på Sola rett etter jobb.  Reisefeberen satte inn på dagen så det var godt vi har det travelt på jobb... Mine stakkars kolleger måtte holde ut med meg noen timer, men 14.30 var det FERIE :-)  For meg starter ferien så fort jeg forlater huset/jobben.  Da er det fri og det er bare å slappe av og ta tingene som de kommer.
Vi hadde veldig god tid for Inge hadde sjekket inn all bagasjen tidligere på dagen.  For første gang i vårt liv skulle vi reise på business class. Stor stas!  Det gjorde at vi også hadde hele 6 kofferter vi skulle sjekke inn....  Det var diverse norske varer til Camilla og Per Kristian, samt litt klær til oss som vi brukte som fyllmasse :-)  I tillegg hadde vi 2 stk håndbagasje hver med tillegg av hver vår kamerabag. 
Første etappe var til København.  Flyet var i rute og det var bare å tusle videre til neste gate for å ta fly videre til Beijing.  For å komme dit må vi gjennom passkontroll.  Det pleier ikke være noe problem i København men denne gang hadde de alle de selvbetjente kioskene stengt og kun to luker oppe for manuell betjening.  Å du milde for en lang kø!!!  I utgangspunktet hadde vi god tid, men begynte å svette da vi så køen.  Som vanlig så gikk det greit likevel og det var bare å slå seg ned og vente på boarding.  Naturlig nok var det veldig mange kinesere som skulle ta flyet.  De har endel å lære når det gjelder køkultur og annet... Tror det er første gang jeg har sett personalet bli direkte sinte på publikum.
Vel installert i luksusstolene våre vare det bare å nyte ferien :-)  Dette ga virkelig mersmak, men jeg må nok vinne i lotto før vi bruker så mye penger på en enkelt flytur igjen... Det var nattflyging vi skulle på og da kunne slå stolen helt ned til en seng var fantastisk! Maten var i toppklasse og ble delvis tilberedt ved stolen.  Og så mye drikke vi ville.  Her er min meny: 1 glass vin, 1\2 flaske vann, saltbakt oksekjøtt med trøffelmajones og artisjokk til forrett, fisk med ravioli i en skalldyrsaus til hovedrett, og ost til dessert. Klarte ikke spise mer enn litt av hver, men det var kjempegodt! Fikk også sett en film og strikket litt før stolen ble omgjort til seng og så var det god natt :-)

Våknet når det var frokost før landing i Beijing.  Jeg trodde det skulle være mer styr med pass og kontroller for å komme gjennom transitområdet på flyplassen i Kina, men det gikk raskt og greit.  Det er en stor og grei flyplass, men det ble litt lenge å vente.  Vi hadde ca 5 timer.  Det ble mye gåing rundt omkring for å få tiden til å gå...  Siste flytur var fra Beijing til Busan og gikk knirkefritt.  Vi sovnet så fort vi satte oss ned i stolene, he, he, he :-)
Spenningen var stor da vi hadde landet i Busan.  Vi hadde glemt å notere ned adressen og telefonnummeret til Camilla og Per Kristian.  Det måtte vi ha på 5!!! skjema som skulle fylles ut før vi gikk gjennom toll og immigrasjon.  Det var å få på mobildata så fort vi hadde landet for å sende melding.  Adressene ble fylt ut og vi kom greit gjennom immigrasjon.  De var ikke mye nøye der i forhold til USA kan du si, selv om det tilsynelatende så likt ut.  Alle koffertene kom fram og Per Kristian sto klar og hentet oss :-)

Det var kveld i Sør-Korea da vi landet så det var ikke så mye å se, men jeg må si jeg var veldig glad for at Per Kristian kjørte.  Den kjørekulturen de har her er ikke noe for meg og Inge...  Pernille og Karoline hadde sovnet da vi kom fram, men vi fikk i alle fall gitt Camilla en god klem :-) Utrolig kjekt å se datter og svigersønn igjen!
I morges ble vi vekket av et orkester bestående av Pernille og Karoline.  Sistnevnte hadde fått trommesett med mikrofon og diverse lydgreier til bursdagen....  Vi våknet!  Men så kjekt å endelig få klem av verdens beste barnebarn!  Det kan ikke beskrives :-)  Det er langt vekke når de bor utenfor Bergen synes jeg, så nå når de er på andre siden av jordkloden føles det av og til helt uutholdelig.  Nå skal det nyyyytes i 2 uker:-)
De bor høyt oppe i en blokk.  25.etasje av 27 etasjer totalt i blokken.  Det er restauranter, butikk og lekeland i de nederste etasjene og parkering.  Den internasjonale skolen ligger rett over veien.  Utsikten er upåklagelig, men det er litt skummelt når jeg står helt inntil vinduet.  Veldig praktisk å ta handlevognen med seg direkte inn på kjøkkenet da ;-)

Dagen i dag har vi brukt på sightseeing rundt på øya.  Det er mye blokker her og det ser nokså skittent og ustelt ut.  Folkene er veldig blide og vennlige, men de bryr seg ikke om hvordan bygninger og sånn ser ut utvendig.  Det er rent og fint inne.  Vi har også sett på Samsung verftet hvor Per Kristian jobber.  Enorme dimensjoner ! Legger inn litt bilder her til slutt:





tirsdag 15. august 2017

Godt med ferie!

Søndag ble en skikkelig hviledag for oss.  Det gjorde godt :-)  Vi tok turen opp til Levanger og fikk hentet tingene til Peter og Sunniva, ellers var det bare avslapning.  Det vil si masse strikking for min del ;-)
Turen nedover til Oslo fant vi ut at vi skulle legge til E6, men med en avstikker til Rondane.  Det angret vi ikke på! Endelig fikk vi en dag med solskinn, og for en flott natur :-)  Det blir nok mer utforsking av Rondane en annen gang.  Kaldt var det også, helt nede i 3 grader, men hva gjør vel det når det er sol...


Vi hadde ingen problemer på turen.  Det er påtagelig hvor mye bedre veiene er på Østlandet i forhold til Vestlandet... Det går unna i 90 og 110 km i timen ;-)  Det har vært en billig tur.  Vi har bare stoppet på vanlige butikker og spist litt i bilen, eller som på mandagen med sol, på rasteplass:

Faktisk var vi framme i Oslo før Therese var ferdig på jobb.  Brukte tiden til å nyte solen på en kafe med uteservering i Oslo.  Selvfølgelig hadde vi middag på Sushi & Wok på Majorstuen.  Det er tradisjon! Nydelig mat, og Therese ble med til hotellet og overnattet der hun også.  Alltid kjekt å treffe "ungene" :-) Jeg skulle ønske de bodde i Sandnes/Stavanger-området hele gjengen, men sånn er det nå en gang ikke...
Jeg er glad jeg ikke bor i Oslo... Denne gang bodde vi på Radisson Park Inn på Fornebu og vi skulle kjøre Therese på jobb på politihuset i sentrum.  Det tok en time før vi var tilbake ved avkjørselen til Fornebu.  Kø i Operatunnelen og videre enkelte strekk av E18...

Vi kom oss nå ut av Oslo, og satte kursen for Sandnes via E134.  Fredelig vei selv om det er mange bobiler på denne tiden av året.  Inge ville absolutt til Sauda så da ble det sånn.  Veien mellom Røldal og Sauda er fæl!!! Jeg kommer aldri, aldri, aldri til å kjøre der mer... Smalt, svingete, bratt, bobiler og trailere!!! på den veien der, nei det var ikke noe for meg.  Storslagen natur da...
I morgen er det tilbake på jobb.  6,5 uker til vi setter kursen for Sør-Korea :-)


lørdag 12. august 2017

Framme i Stjørdal


Tidlig start i Ålesund i dag.  Vi ville nemlig opp på Aksla før vi kjørte videre.  Først tok vi bilde av Aksla nede fra byen, før vi kjørte opp til toppen.  Det går også trapper opp, men det gadd vi rett og slett ikke ;-)  Smal og svingete vei opp så jeg gikk et stykke på toppen.  Jeg er en stor pyse når det gjelder høyde og smale bratte veger!!!
Utsikten fra toppen var upåklagelig selv om det var grått og regn.  Og kaldt.  Jeg er glad vi tok med skikkelig regntøy.  Inge har også vært og kjøpt støvler.  Mye vått med andre ord, he, he, he :-)


Etter at Aksla var unnagjort satte vi kursen mot Atlanterhavsveien.  Grei vei, og veldig varierende vær.  Alt fra øs pøs til et par glimt med solskinn.  Atlanterhavsveien var som forventet.  Fin og flott natur.  Veldig mange turister, og ikke minst av sorten med fiskestang...


Vi kjørte veien fra Ålesund via Molde og så Kristiansund.  To ferjeturer fikk vi med oss i dag også.  Må si vi har vært veldig heldige med ferjene.  Siden vi er på ferie har vi ikke tatt bryet med å sjekke ferjetider eller noe.  Tenker vi får heller vente om så er.  Ingenting som springer av :-)  Det har ikke blitt mye venting...
Etter Atlanterhavsveien var det strake veien til Trondheim og så videre til Stjørdal.  Nå er vil vel installert på hotellet og har tenkt å ta et aldri så lite hvileskjær i morgen.  Skal bare opp til Levanger for å hente noen flere av tingene til Sunniva og Peter.  Vi liker godt å kjøre, men jeg kjenner at det skal bli godt å ta det med ro en dag.
Været ser ikke ut til å bli noe bedre i morgen så det blir nok ingen sightseeing på oss i Trondheim.  Får i alle fall strikket mye ;-)  Det er fremdeles behov for smertestillende for min del så det er nok lurt å ta det med ro når jeg tenker meg om...
Her er en til som tok livet med ro i dag, i alle fall lenge nok til at jeg fikk tatt bilde :