Til nå i alle fall har det vært nydelig vær her borte. Litt regnbyger riktignok, men sånn ca mellom 20-26 grader er ikke å forakte for en vestlending i oktober! Jeg hadde trodd det skulle bli kaldt om kveldene, og har derfor med noen varme gensere, men de har fått ligge i ro i skapet... Sommeren 2017 har vært en god sommer for å tilbringe på jobb, så da er jeg veldig glad for å få litt sol og varme nå.
Pernille og Karoline får veldig mye oppmerksomhet her med de lyse krøllene sine. Folk stopper og smiler og peker. Flere kommer bort bare for å klappe dem på hodet. Jentene selv synes det er rart, og det skjønner jeg egentlig godt. De får også godteri, og en mann ga Camilla en paraply da hun bar Karoline hjem fra lysfestivalen :-)
I Seoul var det flere som snakket litt engelsk, men det er ikke mange med vestlig utseende her. Jeg hadde trodd det skulle være flere turister, men tydeligvis så er det ikke det... Språkbarrieren gjør nok mye. Selv synes jeg det er svært vanskelig både å finne fram og gjøre seg forstått. For å ta et eksempel. Vi fant ut at vi skulle ta t-bane tilbake fra Lotte World til hotellet. Det skal være et velfungerende t-bane system i Seoul hadde vi lest. Gikk ned der det så ut som det skulle være en nedgang, men ikke et menneske å spore... noen svære jerndører med koreanske skilt i enden av trappene ellers intet.... Tydelig forvirret sto vi der da en ung jente kom forbi. Heldigvis snakket hun litt engelsk og viste oss hvor vi skulle gå :-) Det viste seg at det bare var å åpne jerndøren og så vips så var vi i et underjordisk shoppingsenter hvor også t-banestasjonen lå... Vi kom fram :-)
Dette er bilde av Lotte Mall. Det er en av Asias høyeste bygninger på over 400 meter. Det var under her at shoppingsenteret fortsatte noen etasjer under jorden i tillegg, og hvor det også var t-bane stasjon.
Maten er er et kapittel for seg... Heldigvis liker vi det meste, men det er jammen mye rart her. Da vi var på Lotte world spiste vi blant annet pizza. Alt står bare på koreanske tegn så det er bare å gå etter utseendet og peke på det vi vil ha... Vi endte blant annet opp med pizza med bare ost, sjokoladekjeks og sjokoladesaus på!!! Den var ikke god..., men Karoline likte den ;-)
Kjørestilen er også et kapittel for seg... Trafikkregler er for pyser, det samme gjelder for fartsgrenser. Jeg er sjeleglad det ikke er jeg som må kjøre her ! Trafikkbildet er uforutsigbart og det tutes over en lav sko, men jeg forstår ikke hvorfor for det er ingen som bryr seg...
På veien hjem i går stoppet vi i en naboby for å gå på et stort fiskemarked som skal være der. Vi fant ikke det, men vi labbet nå rundt for å se om vi fant en spiseplass. Vi endte opp på en vietnamesisk plass. De kunne ikke et ord engelsk så vi bare så på bilde av maten og pekte. Hva vi endte opp med vil jeg helst ikke vite... De bruker både flesk og ben i maten her så vi så at det var et lite dyr... Vi er ikke blitt syke, utrolig nok....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar