Jeg leste nettopp siste innlegg fra forrige ferietur her. Det er helt utrolig at det er hele to år siden. Ikke i min villeste fantasi hadde jeg sett for meg alt som har skjedd i mellomtiden! Og ikke hadde jeg trodd at det var siste gang jeg skulle se moster heller. Vi hadde jo planlagt at jeg skulle komme tilbake allerede to måneder etter... Livet har gått videre likevel med både oppturer og nedturer, men det har i alle fall gjort at jeg setter ekstra stor pris på at jeg har anledning til å være her nå i alle fall.
Fredag tok Terje og jeg en tur til Pahranagat (tror det er riktig...) Et område for camping, hiking og observasjon av fugleliv. Spesielt ørn. Vi så ikke en eneste fjær av en ørn, men et par spurver og ender var det 😂 Det ble en fin tur hvor vi gikk rundt et vann og fikk masse frisk luft og god trim.
Også lørdag var det tid for tur. Denne gang gikk turen til litt nord for St. George, lower Red Reef trail, hele gjengen. Det var en forholdsvis kort og enkel tur, men utrolig vakker natur. Jeg fikk testet mine nye hiking sko. De hadde ikke så godt grep som de jeg har hjemme... Fikk testet ut det i alle fall. Det er (dessverre) ikke bilder av testingen, men jeg fikk i alle fall bevist at det ikke hjelper med vanntette sko når vannet kommer ovenfra og ned i skoen og vannet var ikke så kaldt som jeg trodde. Jeg var glad det ikke var langt til en Walmart slik at jeg fikk kjøpt meg nye tørre klær... Og tusen takk til Kasper og Terje som lånte meg en hjelpende hånd 😎
Ja, det var faktisk is på vannet i bekken der hvor solen ikke kom til.
Dagen ble markert med en tur til en av hans favorittplasser, Calville Bay. Vi kjørte hans gamle bil "The thing". Den vekker alltid oppmerksomhet. Denne gang også litt uønsket. Det ble motorstopp etter et par kilometer... Heldigvis fikk Terje ringt en som kunne komme og fikse den. Heldigvis gikk det raskt og greit og vi kunne kjøre videre.
Calville Bay er plassen hvor onkel Paul hadde båten. Vannstanden i Lake Mead har bare fortsatt å gå ned, og er planlagt å gå ennå lenger ned. Det er et trist syn. På det høyeste nivået gikk vannet helt opp til der jeg står og tar bildet:
Uansett, det ble en fin tur. Heldigvis var restauranten her åpen slik at vi fikk spist lunsj og etterpå gikk vi ned til bryggene og mimret litt. Vi var ikke hjemme igjen før solen hadde gått ned og det ble en kald, men fin tur tilbake til huset. Det var ennå ikke helt mørkt så det var tid til litt amerikansk fotball i hagen. Det er ikke bilder fra det da vi var opptatt med å prøve å spille. Hvis en god latter forlenger livet så kommer jeg til å leve lenge ... Kim og meg på lag mot Kasper og Terje, say no more... Jeg forstår fremdeles ingenting av det spillet...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar